belefray.pages.dev






Ruts bok dit du går

Ruts bok

Rut (hebraisk: רוּתRûṯ; gresk: Ῥούθ – Rhoúth) er ett från bøkene inom Den hebraiske Bibelen (i tredjeplats sektion från Ketuvim, «Skriftene») og inom detta gamle testamente. inom den kristne Bibelen er Ruts läsning betraktet vilket enstaka historisk tekst og plassert mellom Dommerne og Første Samuelsbok,[1] da den foregår «[i] dem dager da dommerne styrte»,[2] skjønt den gammelsyriske kristne tradisjonen plasserer den senere, mellom Forkynneren og Høysangen.

I Ruts litteratur 1,16–17 forteller vana til Noomi, sin israelittiske svigermor, at «Dit ni går, vil jeg vandra, og hvor ni bor, vil jeg bo.

Boken besitter navn etter kvinnen vana fra Moab, oldemor til kong David.

Boken forteller at vana aksepterte israelittenes gud Jahve vilket sin gud, og detta israelittiske människor liksom sitt eget människor.

For dit ni går, vil jeg vandra, og hvor ni blir, vil jeg bli; ditt människor er mitt människor, og din Gud er min Gud; 17 hvor ni dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves.

inom Ruts volym 1,16–17 forteller vana til Noomi, sin israelittiske svigermor, at «Dit ni går, vil jeg vandra, og hvor ni bor, vil jeg bo. Ditt människor er mitt människor, og din Gud er min Gud. Der ni dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves.»[3] Boken ble høyt verdsatt från jøder inom kategorien «jøder från eget valg», såsom forklaring vid Boas' tilstedeværelse inom rabbanittisk litteratur.

Ruts litteratur ble også benyttet liturgisk, da den ble lest beneath den jødiske høytidensjabuót («ukene»).[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]

I likhet tillsammans med Esters volym er Ruts läsning et selvstendig text, enstaka novelle, mens resten från detta gamle testamente er kunstige oppdelinger från flere historieverk.[5] Fortellingen ifall vana förmå äga enstaka historisk kjerne. Ellers ville man neppe funnet vid å utstyre kong David tillsammans med enstaka moabittisk stammor.

dock inom sin nåværende versjon er Ruts läsning et sent text, og inom den hebraiske kanon äger den først fått plass inom tredjeplats sektion, skriftene.[6] Trolig äger Davids slekt huvudbonad moabittisk-israelittisk opprinnelse, ellers ville ett knapt fremlagt enstaka slik påstand. Budskapet er detta samme liksom inom Jonas bok: Også andre folkestammer hører Gud til.

Ruts litteratur leses inom synagogen inom forbindelse tillsammans den gamle innhøstingsfesten shavuot.

Ruts läsning er også enstaka protest mot Esras og Nehemjas fordømmelse från ekteskap mellom israelitter og fremmede. Siden handlingen utspiller seg inom innhøstningstiden, ble boken inom senere jødedom festliturgi beneath pinsefesten.[7]

Struktur

[rediger | rediger kilde]

Ruts bok er strukturert inom fire kapitler:[8] Akt 1: Prolog og problem: død og tomhet (1,1–22)

  • Scene 1: Setting från scenen (1,1–5)
  • Scene 2: Noomi reiser hjem (1,6–18)
  • Scene 3: Noomi og vana ankommer Betlehem (1,19–22)

Akt 2: vana møter Boas, Noomis slektning, vid åkeren (2,1–23)

  • Scene 1: vana vid Boas’ mark (2,1–17)
  • Scene 2: vana rapporterer til Noomi (2,18–23)

Akt 3: Noomi sender vana til Boas vid treskegulvet (3,1–18)

  • Scene 1: Noomi avslører sin strategi (3,1–5)
  • Scene 2: vana vid treskegulvet til Boas (3,6–15)
  • Scene 3: vana rapporterer til Noomi (3,16–18)

Akt 4: Ekteskapsinngåelse og epilog: Liv og fullhet (4,1–22)

  • Scene 1: Boas tillsammans med mennene ved porten (4,1–12)
  • Scene 2: vana føder ett sønn (4,13–17)
  • Genealogisk appendiks (4,18–22)

Sammendrag

[rediger | rediger kilde]

I løpet från dommernes period fanns detta ett hungersnød, og enstaka israelittisk familie fra Betlehem – Elimelek, hans kone Noomi og dem to sønnene Mahlon og Kiljon – utvandret til nabolandet Moab.

Elimelek døde, og dem to sønnene giftet seg tillsammans med moabittiske kvinner: Mahlon giftet seg tillsammans vana og Kiljon tillsammans Orpa.

Etter rundt ti kalenderår døde dem to sønnene til Noomi inom Moab, «og Noomi satt igjen alene, uten sønner og uten mann.»(1,5)[9] Noomi besluttet å dra tilbake til Betlehem, og ba sine svigerdøtre ifall dro til sine mødre og finne seg nye ektemenn.

Men vana svarade:»Tvinga mig ej för att lämna dig samt vända tillbaka.

Orpa gjorde detta, dock vana sa: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for [d]it ni går, vil jeg vandra, og hvor ni bor, vil jeg bo. Ditt människor er mitt människor, og din Gud er min Gud.» (1,16)[10]

De to kvinnene reiste til Betlehem inom begynnelsen från innhøstingen från kornet, og for å understøtte sin svigermor og seg selv tok vana arbeid vid markene for etterhøsting.

Markene tilhørte ett velstående mann ved navn Boas, liksom fanns vennlig mot hon da han hadde hørt ifall hennes lojalitet til sin svigermor. vana fortalte Noomi angående Boas’ vennlighet og arbeidet videre tillsammans innhøstingen från bygg og hvete.

Boas fanns enstaka nær slektning från familien til Noomis avdøde ektemann.

Ty dit ni går önskar även jag vandra, samt var ni stannar önskar även jag stanna.

han plats derfor forpliktet från skikken angående svogerskap (Yibbum[11]) å gifte seg tillsammans med Mahlons enke vana for å videreføre hans families arv. Noomi sendte vana til treskegulvet angående natten og ba hon vandra dit hvor Boas sov, og «ta teppet vekk fra føttene hans og legg deg der! därför vil han selv si deg hva ni skal gjøre.» (3,4)[12] vana gjorde således, Boas spurte hvem hun fanns, og hun svarte: «Jeg er vana, tjenestekvinnen din.

Bre kappen din over meg, for ni er løsningsmann.» (3,9)[13] Boas velsignet hon og besluttet å gjøre detta likt fanns påkrevd, og la til: «For alle likt bor inom byen, vet at ni er ett hederlig kvinne.» (2,11)

Tidlig denne dagen gikk Boas til byporten for å møte ett annen mannlig slektning såsom ikke er navngitt. Boas snakket tillsammans ham, dock slektningen plats ikke villig til å sette sin arv vid spill for å gifte seg tillsammans vana, og frafalt dermed sine forpliktelser, slik at Boas fritt kunne gifte seg tillsammans med vana.

dem avtalte overføringen från eiendom ved å ta från sandalene sine og overrekke dem til Boas.

Før inom tiden fanns detta slik inom Israel når detta gjaldt innløsning og byttehandel, at for å bekrefte ett sak skulle man dra från seg sandalen og gi den til den andre parten. Slik ble enstaka sak vitnefast inom Israel.

Løsningsmannen sa til Boas: «Kjøp detta du!» Og således dro han från seg sandalen. Da sa Boas til dem eldste og til hele folket: «Dere er inom dygn vitner vid at jeg kjøper från Noomis hånd alt vilket besitter tilhørt Elimelek, og alt likt besitter tilhørt Kiljon og Mahlon.[14]

Boas og vana ble deretter gift og fikk enstaka sønn.

Byens kvinner feiret Noomis glede over at ætten føres videre, og Noomi tok barnet og la detta mot brystet. Barnets navn ble Obed, og han ble far til «Isai, liksom ble far til David» (4,17). denne ble således farfar til kong David. Boken avsluttet tillsammans ett appendiks likt sporer Davids genealogi tilbake til Peres, liksom fikk «sønnen Hesron, Hesron fikk sønnen Ram, og Ram fikk sønnen Amminadab, Amminadab fikk sønnen Nahsjon, og Nahsjon fikk sønnen Salma, Salma fikk sønnen Boas, og Boas fikk sønnen Obed» (4,18-22).[15]

Temaer

[rediger | rediger kilde]

Svoger-ekteskap

[rediger | rediger kilde]

Ruts lärobok illustrerer vanskeligheten tillsammans å benytte seg från lover gitt inom bibelske bøker vilket bevis vid virkelighetens praksis.[16] Noomi forsøkte å sikre sin personlig og Ruts fremtid ved å arrangere et svoger-ekteskap mellom vana og Boas, ut fra skikken tillsammans at enstaka enke etter et barnløst ekteskap kunne gifte seg tillsammans sin avdøde manns broder.

detta første barnet denne forbindelsen resulterte inom, ble regnet såsom den avdødes unge. Familiens eiendom forble da inom familien.[17] Noomi forklarer vana at hun skal avdekke Boas' føtter når denne äger falt inom søvn, og legge seg ned. Da Boas våkner, overraskes han over å titta ett kvinne ved sine føtter. vana forklarer at hun ønsker denne skal være hennes «løsningsmann», altså gifte seg tillsammans med hon.

Mange moderne kommentarer tolker fortellingen seksuelt, og mener at omtalen från «avdekning från føtter» såsom  er ett eufemisme for å blotte kjønnsorganer.[18][19]

Blandingsekteskap

[rediger | rediger kilde]

Boken kunna leses såsom ett politisk lignelse fra Esras og Nehemjas tidsperiod (300-tallet f.Kr.), der blandede ekteskaper fanns uønsket.[8] detta fiktive inom fortellingen fremkommerved figurenes navn: ektemannen heter Elimelek, dvs.

«Min Gud er konge», og hans fru Noomi, «behagelig», dock etter at hennes sønner Mahlon og Kiljon, henholdsvis «sykdom» og «fortæring», er døde, ber hun angående å bli kalt Mara, «bitter».[8]

Referansen til Moab skaper problemer, ettersom landet inom Bibelen assosieres tillsammans med fiendskap mot Israel, seksuelt avvik og avgudsdyrkelse. Likevel er vana fra Moab «en hederlig kvinne» såsom blir gift tillsammans med ett judeer og føder ett sønn såsom blir stamfar til kong David.[20] inom motsetningen til budskapet inom Esras läsning og Nehemjas volym hvor blandingsekteskap mellom jødiske menn og ikke-jødiske kvinner forkastes, forteller Ruts volym at utenlandske konvertitter til jødedommen är kapabel bli gode jøder, utenlandske hustruer är kapabel ble eksemplariske følgere från jødisk lov, og at detta ingen grunn er til å ekskludere dem alternativt deres avkom fra samfunnet.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

  1. ^Coogan (2008), s.

    8.

  2. ^Nettbibelen: Ruts läsning 1,1
  3. ^ Nettbibelen: Ruts lärobok 1,16–17
  4. ^Atteridge (2006), s. 383.
  5. ^Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 35), Gads forlag, København 1969
  6. ^Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 112)
  7. ^Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s.

    199)

  8. ^abc West (2003), s. 209.
  9. ^Nettbibelen: Ruts litteratur 1,5
  10. ^ Nettbibelen: Ruts volym 1,16
  11. ^https://www.chabad.org/search/keyword_cdo/kid/10092/jewish/Yibbum-Levirate-Marriage.htm
  12. ^ Nettbibelen: Ruts litteratur 3:4
  13. ^ Nettbibelen: Ruts läsning 3,9
  14. ^ Nettbibelen: Ruts lärobok 4,7–9
  15. ^Nettbibelen: Ruts läsning 18–22
  16. ^ Grabbe (2004), s.

    105.

  17. ^«Ekteskap inom ulike former og fasonger»Arkivert 16. januar 2019 hos Wayback Machine., HvisVokser
  18. ^ West (2003), s. 210
  19. ^For «føtter» likt eufemisme for genitalier, titta eksemplarisk Levine, Amy-Jill (2012): «Ruth», Newsom & Ringe, red: The Women's Bible Commentary, Westminster John Knox Press, s.

    78-84. Den vanlige tolkningen, liksom gitt her, er at vana er bedt ifall å avdekke Boas’ kjønnsorgan, dock titta Nielsen, Kirsten (1998): «Other Writings», McKenzie & Graham, red.: The Hebrew Bible Today, Westminster John Knox Press, s. 175-176, hvor detta argumenteres at vana avdekker seg selv.

  20. ^abGrabbe (2004), s.

    312.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

  • Allen, Leslie C. (1996): «Ruth», LaSor, William Sanford; Hubbard, David Allan; Bush, Frederic William; et al.: Old Testament Survey: The meddelande, struktur, and Background of the Old Testament. Eerdmans. ISBN 9780802837882.
  • Atteridge, Harold W. (2006): The HarperCollins Study Bible.

    HarperCollins.

  • Coogan, Michael D. (2008): A Brief Introduction to the Old Testament: The Hebrew Bible in Its Context, Oxford University Press. ISBN 9780195332728.
  • Grabbe, Lester L. (2004): The History of the Jews and Judaism in the Second Temple Period, Volume 1: Yehud, the Persian Province of Judah, Continuum, ISBN 9780567089984.
  • Hubbard, Robert L.

    Jr. (1988): The Book of Ruth, Eerdmans. ISBN 9780802825261.

  • Irwin, B.P. (2008): «Ruth 4: Person», Longman, Tremper; Enns, Peter: Dictionary of the Old Testament: Wisdom, Poetry & Writings. InterVarsity Press.

    För dit ni går, går även jag, samt var ni stannar, stannar jag.

    ISBN 9780830817832.

  • Leith, Mary Joan Winn (2007): «Ruth», Coogan, Michael D.; Brettler, Marc Zvi; Newsom, julsång Ann; et al.: The New Oxford Annotated Bible with the Apocryphal/Deuterocanonical Books: New Revised Standard Version, Oxford University Press. ISBN 9780195288803.
  • West, Gerald (2003): «Ruth», Dunn, James D.G.; Rogerson, John William: Eerdmans Commentary on the Bible, Eerdmans.

    ISBN 9780802837110.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]