Små sår i ansiktet som ikke gror
Hudkreft (ikke-melanom)
Symptomer ved hudkreft
- sår inom huden liksom blør lett og ikke gror
- rødlig hudfortykkelse tillsammans kløe/ubehag
- misfargede knuter inom huden liksom vokser
- eksemlignende utslett tillsammans med skorper vilket faller från og dannes på nytt
Melanom, likt også kalles føflekkreft, er den maximalt alvorlige formen for hudkreft.
Basalcellekreft besitter typisk symptomer vilket sår vilket ikke vil gro, hvit alternativt rosalignende rolig inom huden vilket är kapabel utvikle seg til sår, og røde og skjellende hudforandringer.ni förmå lese ifall denne kreftformen på en egen side vilket omtaler melanom (føflekkreft).
Basalcellekreft er den vanligste hudkrefttypen. Den er mindre alvorlig enn plateepitelkreft, dock symptomene på disse to hudkrefttypene förmå ligne på hverandre.
sår inom huden likt blør lett og ikke gror.Generelt vokser basalcellekreft langsomt, mens plateepitelkreft förmå vokse fort. Hvis enstaka utvekst alternativt knute vokser raskt, skal man oppsøke lege.
Ved symptomer på basalcellekreft bør man også få ett snarlig vurdering från lege. Hvis svulsten får vokse, vil den etter hvert gi plager og detta är kapabel bli vanskeligere å behandle svulsten.
Symptomer ved hudkreft: Sår inom huden liksom er lettblødende og ikke gror.detta er svært sjeldent at basalcellekreft sprer seg til lymfeknuter alternativt andre organer.
Plateepitelkreft sprer seg hyppigere til nærliggende lymfeknuter enn basalcellekreft, og förmå inom noen tilfeller spre seg til andre organer.
Symptomene är kapabel være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft.
Vårt råd er at man bør ta förbindelse tillsammans lege dersom symptomene varer inom over tre uker.
Undersøkelse og diagnose
Ved mistanke ifall basalcelle- alternativt plateepitelkreft vil hudområdet bli nøye undersøkt. Dersom kreft mistenkes, skjæres hudområdet ut og sendes inn for undersøkelse.
inom tillegg gjøres klinisk undersøkelse från nærliggende lymfeknuter.
Er detta mistanke angående spredning, vil ni bli utredet videre med bildeundersøkelser, såsom for eksempel CT alternativt MR.
Psykiske reaksjoner
Livet endrer seg når kreft blir ett sektion från detta.
Mange opplever uvisshet og bekymring.
Sår liksom ikke gror, kunna være trykksår, leggsår, fotsår ved diabetes, og ondartede sår.Kreftforeningen äger samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje är kapabel hjelpe.
Å være pårørende er utfordrende, og detta er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.
Hjelp, støtte og møteplasser
Kreftkoordinator inom kommunen (kreftforeningen.no) besitter oversikt over tilbud inom nærheten og är kapabel hjelpe til tillsammans med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.
Kreftforeningen har en rekke tilbud liksom kunna være til hjelp, blant annet kostnadsfri rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.
Kreftforeningen jobber også for at flere såsom kunna og vil skal få mulighet til å stå inom arbeid, både beneath og etter kreft.
titta Kreftforeningens råd angående arbeid, utdanning og kreft.
Møte tillsammans legen
Det är kapabel være lurt å forberede seg til møtet tillsammans legen. Her er noen nyttige tips:
- Tenk igjennom hva ni ønsker å få ut från samtalen.
- Skriv ned på forhånd detta ni lurer på.
- Ta tillsammans deg noen - detta er lett å glemme mye från detta såsom blir sagt.
- Oppsummer detta dere äger snakket angående før ni går fra legen.
Da förmå eventuelle misforståelser korrigeres.
- Snakk gjerne tillsammans med noen ifall samtalen etterpå.
Behandling
For den såsom får kreft, vil detta å være inom best mulig form eller gestalt gjøre at man tåler behandlingen bedre.
Valg från behandling avhenger blant annet från hvor på kroppen hudkreften er, utbredelse från svulsten, og angående pasienten äger andre sykdommer inom tillegg likt är kapabel påvirke behandlingsvalget.
Kirurgi, frysing og avskrapning, fotodynamisk behandling, krembehandling, strålebehandling, cellegift og immunterapi er behandlingsformer såsom brukes.
Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – detta øker blant annet sjansen for god påverkan från kirurgi, strålebehandling og cellegift.
Kirurgi
Målsetningen tillsammans med kirurgi er å fjerne svulsten og forhindre at kreften kommer tilbake, samt unngå spredning från sykdommen.
Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken operasjonsmetode vilket blir brukt, varierer og er avhengig från krefttype og faren for tilbakefall. Dette er den vanligste måten å behandle hudkreft på.
Frysing og avskrapning tillsammans varmebehandling (kurettering)
Ved overfladisk basalcellekreft kunna svulsten fjernes ved frysing.
Hudområdet fryses da ned tillsammans med flytende nitrogen.
Avskraping tillsammans varmebehandling vil si at man får lokalbedøvelse, deretter skrapes detta syke vevet försvunnen. Til slutt brennes «roten» likt er igjen inom huden ved hjelp från varme.
Fotodynamisk behandling
Fotodynamisk behandling (kreftlex.no) (Photodynamic treatment – PDT), også kalt krem og lysbehandling, är kapabel äga god inverkan ved basalcellekreft.
Huden smøres tillsammans ett krem vilket inneholder et stoff liksom gjør cellene mer lysømfintlige, og lyset ødelegges kreftcellene. PDT må vanligvis utføres to ganger tillsammans med 1-2 ukers intervall.
Krembehandling
Krembehandling er også ett behandlingsform liksom kunna benyttes ved overfladisk basalcellekreft.
Kremen stimulerer immunforsvaret inom huden og angriper og angriper/ødelegger kreftcellene.
Strålebehandling
Ved utbredt basalcellekreft förmå strålebehandling være et alternativ, vanligvis ved svulster inom ansiktet og fortrinnsvis hos eldre. Behandlingen brukes også ved plateepitelkreft, dock da vilket regel ved mer avansert sykdom og hvis andre sykdommer gjør operasjon vanskelig.
Strålebehandling gis også etter kirurgi (postoperativt) inom situasjoner der detta er vanskelig å fjerne svulsten inom sin totalitet, og der detta ikke oppnås gode marginer til omliggende vev.
Cellegift
Cellegift brukes kun såsom lindrende behandling ved hudkreft, og da hovedsaklig ved tilbakefall alternativt spredning vilket ikke är kapabel behandles tillsammans kirurgi alternativt stråling.
Målrettet behandling
Ved plateepitelkreft inom hud är kapabel et antistoff likt blokkerer vekstfaktorreseptor (EGFR), cetuximab, benyttes likt alternativ til cellegift alternativt immunterapi.
Ved utbredt basalcellekreft förmå strålebehandling være et alternativ, vanligvis ved svulster inom ansiktet og fortrinnsvis hos eldre.Vekstfaktorreseptorblokker er mye brukt hos pasienter likt er transplanterte (og immunsupprimerte).
Ved basalcellekreft er detta tilgjengelig enstaka behandling likt retter seg mot hedgehodghemmer-reaksjonsveien. Odomzo® alternativt Erivedge®. Denne behandlingen finnes inom tablettform og förmå tas utenfor sykehus. Målrettet behandling från basalcellekreft er et alternativ inom tilfeller der kirurgi alternativt stråling ikke är kapabel benyttes.
Immunterapi
Pasienter tillsammans med lokalavansert alternativt metastatisk (spredning) plateepitelkreft inom hud, kunna få tilbud ifall medikamentet Cemiplimab (Libtayo).
Behandlingen er aktuell når verken kirurgi alternativt strålebehandling kunna gis tillsammans med kurativ (helbredende) hensikt. Cemiplimab er et monoklonalt antistoff.
Hudkreft oppstår oftest inom ansiktet, vid ørene og leppene fordi disse områdene utsettes for mye sollys.Monoklonale antistoffer binder seg til spesifikke molekyler vilket uttrykkes från kreftceller alternativt immunceller. dem förmå virke direkte på kreftceller, gjennom fållning eller kantning från biologiske prosesser vilket fremmer ulike prosesser inom kreftcellene. dem är kapabel også virke via immunceller og andre typer celler. Ved å blokkere «checkpoint»-proteiner på T-celler (immunceller), stimulerer disse antistoffene immunsystemets evne til å bekjempe kreft.
Pasienter tillsammans lokalavansert sykdom alternativt spredning fra basalcellecarsinom, hvor hedgehoghemmer ikke besitter huvudbonad inverkan alternativt pasienten äger uholdbare bivirkninger, kunna få Cemiplimab (Libtayo) såsom monoterapi (gis alene).
Viktig å vite angående sepsis (blodforgiftning)
Kreftpasienter er spesielt exponerad for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling.
Sepsis er ett alvorlig infeksjon likt kunna gjøre pasienter svært syke. detta er derfor nödvändig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke ifall sepsis.
Kliniske studier
Kliniske studier, alternativt utprøvende behandling, er studier vilket utføres på mennesker for å undersøke virkningen från nye medisiner og behandlingsmetoder.
Etter behandling
Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte.
detta er legen vilket äger huvudbonad ansvar for behandlingen på sykehuset likt skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller inom etterkant. detta er betydande å avklare hvor ofte pasienten skal inn til övervakning, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.
Basalcellekreft
Oppfølging vurderes individuelt.
Basalcellekreft är kapabel ofte oppstå på nytt inom nærheten alternativt andre steder på kroppen, vilket oftest der huden ikke er beskyttet från klær. Den förmå også komme liksom et tilbakefall inom kanten alternativt på samme sted, hvis ikke første behandling plats produktiv nok. detta er betydelsefull å følge tillsammans på huden, slik at et eventuelt nytt tilfelle blir oppdaget så tidlig såsom mulig (se symptomer over).
Kreften er vanligvis ikke mer hissig neste gang den oppstår.
Plateepitelkreft
Oppfølging vurderes individuelt. Ved övervakning undersøkes detta behandlede området for eventuelle nye svulster. Lymfeknutene liksom sitter inom nærheten blir også undersøkt. Kontrollen kunna gjøres från fastlegen.
Rehabilitering
Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt såsom mulig – og hjelp til å håndtere endringer likt følger från sykdommen og behandlingen.
detta vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kunna også endre seg etter hvor inom sykdomsforløpet man er. Spør legen angående råd.
Senskader
Flere opplever at existensen endrer seg, mentalt så vel vilket kroppslig, inom forbindelse tillsammans kreftsykdom og behandling.
Yteevne og energinivå är kapabel bli redusert, og noen får senskader. dem fleste vil ikke få alvorlige senskader, dock mange vil oppleve noen plager.
Senskader er sjeldent ved hudkreft, dersom kreften blir oppdaget på et tidlig etapp. inom noen tilfeller kunna detta være aktuelt tillsammans med hudtransplantasjon, for eksempel hvis hudområdet vilket skal dekkes er stort alternativt risikoen for tilbakefall anses vilket stor.
Forebygging og risiko
Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent.
Enkelte faktorer förmå øke risikoen uten at oss kunna påvirke dem. oss kunna likevel ta noen valg såsom bidrar til å minske risikoen, selv ifall detta ikke gir noen garanti mot å få kreft.
Opp mot 90 prosent från hudkreft besitter sammenheng tillsammans med UV-stråling (ultrafiolette stråler) fra solen og solarium.
Slik är kapabel risikoen minkes
- Ha gode solvaner – begrense tiden beneath intens solen og beskytte huden tillsammans klær og solkrem når ni er inom sola.
- Unngå bruk från solarium.
- Følge regler ved håndtering från farlige stoffer på arbeidsplassen, vilket förmå medføre hudkontakt.
Faktorer liksom förmå gi økt risiko
- Lys hudtype likt blir lett solbrent, og hud tillsammans med fregner og mange føflekker
- Langvarig bruk från medikamenter liksom demper immunforsvaret (for eksempel etter organtransplantasjon)
- Tidligere strålebehandling
- Kroniske irritasjonstilstander samt dem arvelige tilstandene Gorlin syndrom (oslo-universitetssykehus.no) og xeroderma pigmentosum (snl.no).
- Forekomsten øker tillsammans med alderen
Utbredelse og overlevelse
I 2023 fikk 3059 mennesker plateepitelkreft inom Norge, 1668 menn og 1391 kvinner.
De aller fleste såsom får denne sykdommen blir diagnostisert etter at dem besitter passert 60 år.
For plateepitelkreft vil resultatene være gode ved lokalisert sykdom.
Ved spredning via blodsystemet er sykdommen vanskelig å helbrede.
Basalcellekreft blir ikke registrert inom Kreftregisterets statistikk.
Basert på forekomst inom landet, anslås detta at detta er 20 000-25 000 nye tilfeller årlig inom Norge.
Melanom er enstaka annen hudkrefttype, og er ikke ett sektion från denne statistikken.
Tallene er hentet fra Kreftregisteret.